RPTQ Stockholm – or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Tron 2 – Return of the Tron

Jon Magnus Christensen ble denne måneden første Missed Trigger Gaming-medlem som har klart å kvalifisere seg til Pro Tour siden lagets spede begynnelese i 2013. Her er hans turneringsrapport.

Jeg dro til Stockholm med beskjedne forventninger om en ålreit langhelg i en av Europas penere hovedsteder og en «gratis», foil Liliana of the Veil. Etter tap, tap og atter tap mot varianter av Abzan og Jund på de siste Modern-turneringene, var jeg generelt ganske lei hele formatet. Som mange vet, har jeg i lang tid holdt meg til blårød Splinter Twin, med til dels gode resultater. Jeg synes derimot stokken sliter mot grønn/sorte stokker med mye removal og discard. Før RPTQ-en tok jeg derfor et tungt valg; jeg lot Snapcaster Mage og resten av de flotte blå dyrene bli hjemme i Oslo, og jeg vendte nesen mot søta bror.

Til både lagets og min egen store forskrekkelse, valgte jeg å sloss mot svensker, dansker og italienere med de største og styggeste kortene Modern-formatet har å by på: Emrakul, the Aeons Torn, Karn Liberated, Ugin, the Spirit Dragon og Wurmcoil Engine. De som er så (u)heldige å ha møtt Torgeir Lebesbye på FNM-er og GPT-er, vet at han har en glansfylt R/G Tron-kortstokk. I motsetning til Twin, er det lite R/G Tron liker bedre enn å møte grønnsorte kortstokker. Jeg forventet mye av dette, og det falt seg derfor naturlig å låne R/G Tron av Torgeir. Dette skulle vise seg å være en god avgjørelse.

R/G Tron

Runde 1 – Espen Nordahl (Grixis Control)
Når pairings for første runde blir hengt opp, viser det seg at jeg skal møte en annen nordmann, Espen Nordahl. Vi vet begge hva den andre spiller, og jeg vet at matchupen skal være god, men jeg har aldri spilt den. Espen er en dyktig og erfaren spiller, og med min begrensede erfaring er jeg nødt til å minimere antall feil. Jeg er litt nervøs før start og husker derfor lite av selve kampen. Det hele starter med en deckcheck, og vi får heldigvis lov til å begynne å spille uten noen feil på decklistene. Jeg klarer på mirakuløst vis, til tross for flere feil, å slå Espen. Etterpå diskuterer vi feilene våre, og jeg biter meg merke i hva jeg må være oppmerksom på gjennom resten av turneringen. Nervene legger seg litt etter runde én.

1-0

Runde 2 – Sami Valkamaa (Bring to Light Scapeshift)
Allerede her kommer matchupen jeg virkelig håpte å slippe; jeg møter Scapeshift, med Bring to Light. I game én har jeg en fantastisk hånd med naturlig Tron og tur tre Karn. Det holder å spise to-tre av motstanderens land, før han gir opp. Jeg har lite hat i sideboard, men kan ta inn tre Spellskite, som gjør komboen hans en del tregere. I game to gjør jeg omtrent ingenting før han kverker meg med en stor Scapeshift. Siste og avgjørende game blir en lang affære. Jeg får i løpet av gamet tak i alle tre Spellskites, og han sliter med å få nok land til å drepe meg. Rett før det blir tid i runden, spiller jeg en Emrakul. Denne klarer han å holde i sjakk ved å tappe laget mitt flere turer med Cryptic Command og Snapcaster Mage for flashback, men han er heldigvis tom for svar i siste tur i tid. Jeg stjeler kampen 2-1.

2-0

Runde 3 – Kristian Heibing – (Four-colour Control – UWRb):
Neste motstander er fra Danmark. Dette blir en lang kamp som nesten går til tid. Game én vinnes med Eye of Ugin, som henter opp flere trusler enn han klarer å svare. I game to blir jeg til slutt slått i hjel av en Geist of Saint Traft etter å ha håndtert tre Celestial Colonnade. Game tre avgjøres i bunn og grunn på tur tre. Motstanderen min har sett at jeg er langt unna naturlig Tron, og at jeg jobber hardt for å finne det jeg trenger med Ancient Stirrings og Sylvan Scrying. Han har spilt en tur to Stony Silence, og på tur tre tenker han lenge. Etter spillet forteller han meg at han satt med to Remand på hånden, men ingen flere land. På tur tre velger han derfor etter lang betenkningstid å smelle en Geist of Saint Traft i bordet. Jeg jubler innvendig, da jeg har trukket med inn i siste Tron-land og en Ugin. Min tur fire er derfor å legge land, spille Ugin og aktivere ham for -3. Han kommer aldri tilbake fra dette, og dermed er jeg 3-0.

3-0

Runde 4 – Iurii Babych  (Abzan)
Endelig kommer kampen jeg valgte R/G Tron for. Tron har en kjempefordel med Ugin, Karn og Wurmcoil, og det beste Abzan kan få til, er å låse deg ute med Stony Silence og rask beatdown med Tarmogoyf og personland. Til tross for favorittstempelet, blir første game jevnt; jeg spiller dårlig, og velger å exile feil permanenter med Karn. Heldigvis reddes jeg av Wurmcoil Engine. I game to skjer det som må skje for at Abzan skal slå Tron: tur én discardspell, tur to discardspell, fulgt av trusler. Jeg mister alle hjelpemidler som lar meg søke etter Tron-land og blir sakte slått ihjel. Game tre blir en raskere affære. Motstander har kun to land og tur tre Karn spiser et av dem. Når jeg spiller Wurmcoil neste tur, er motstanderens respons å strekke fram hånden.

4-0

Runde 5 og 6 – Luca Armani og Alexander Semkin (Jund og Jund)
Motstander og jeg blir enige om uavgjort i begge disse rundene, selv om jeg er ganske sikker på at begge spiller Jund. Dette fordi det kun skal spilles én kamp i topp åtte og alle som vinner sin kvartfinale er sikret Pro Tour-invitasjon. Jeg regner meg også fram til at jeg er sikret en topp fire-plassering med to uavgjort. Dette betyr at jeg vil få spille først i kvartfinalen.

4-0-2

Kvartfinale – Alexander Semkin (Jund)
I kvartfinalen møter jeg spilleren jeg avtalte uavgjort med i runde seks. Som nevnt, mistenker jeg at han spiller Jund. Det viser seg å stemme, og med en perfekt hånd varer game én i omtrent tre minutter før han gir seg. Jeg er sjeldent nervøs når jeg spiller Magic, men akkurat nå kjenner jeg presset. Jeg er én seier unna en invitasjon til Pro Tour-en, som har vært en drøm lenge. I tillegg er det mot en kortstokk jeg skal ha veldig gode sjanser til å slå. Jeg sideboarder inn ett helt kort i denne kampen; Wurmcoil nummer fire. Game to husker jeg ikke så altfor mye av, men jeg var så heldig at lagkamerat Mikkel Aamold kjørte «live coverage» over kommunikasjonsprogrammet Slack til resten av laget. Jeg legger derfor ved en skjermdump av lagets kommentarer til kampen:

Slik endte jeg altså opp kvalifisert til Pro Tour med en kortstokk jeg egentlig ikke er noen stor fan av, men jeg er absolutt fornøyd med valget jeg gjorde. Nå venter tur til Atlanta i februar, og jeg vurderer å utvide turen, slik at jeg kan få med meg Grand Prix i Vancouver helgen før, eller en SCG Open i Ohio. Det blir uansett en spennende tur, og jeg gleder meg til å prøve meg i det gode selskap. Jeg vurderer å ta med meg Tron hit også, men om jeg skal ha noen sjanse i Atlanta, er jeg avhengig av å få spilt stokken enda mer. Moro blir det uansett.